Pickuper

Pickupen er den delen av platespilleren som "leser av" selve rillene i vinylplaten. Den sitter ytterst på tonearmen og er en av de viktigste delene av en platespiller da det er den komponenten som forvandler rillene i platen til lyd i form av elektriske impulser. Det finnes mange typer pickuper, men felles for de fleste er at de består av følgene komponenter; stift, kantilever/stiftrør, spoler og magneter. Det er selve stiften som følger rillene i vinylen. Denne har som regel en diamant på tuppen med ulike slipinger etter hvilke egenskaper man ønsker (og hvilken prisklasse pickupen tilhører). Hvordan stiftrøret er festet i selve pickupen er en av faktorene som bestemmer hva slags type pickup det er. Dette er noen av hovedtypene:

MM-pickuper
En Moving Magnet-pickup er den vanligste formen for pickup og som regel den rimeligste konstruksjonen. De fleste pickuper genererer strøm/lyd på samme måte, via magneter som beveger seg i en spole og som genererer strøm. På en MM pickup sitter magneten montert på selve stiftrøret. Stiftrøret beveger så magneten, mens viklingene i spolen står stille i selve pickupen. Fordelen med dette er at det er enkelt og rimelig å lage samtidig som man genererer relativt mye strøm. Signalet blir derfor ganske sterkt og det stiler mindre krav til kabling og RIAA-trinn. Ulempene, sammenlignet med en MC-pickup, er at den bevegelige massen blir høyere. Selve diamanten kan derfor ikke følge rillene i vinylplaten like nøye med det resultat at lyden blir litt mindre oppløst og detaljert i sammenligning med en god MC-pickup.

MC-pickuper
I en Moving Coil-pickup sitter, som navnet tilsier, coilen eller viklingen montert på selve stiftrøret, mens magneten står stille. Fordelen med denne konstruksjonen er at den bevegelige massen blir lavere og pickupen kan plukke opp mindre bevegelser i rillene, noe som resulterer i mer detaljert lyd. MC-pickuper har som regel også finere og spissere sliping av selve diamanten slik at kontaktflaten med rillen blir både større og dypere, noe som igjen  resulterer i bedre dynamikk og detaljering. Ulempene ved MC-pickuper er at de som regel er dyrere å lage samtidig som de kun produserer ca. en 1/10 av spenningen til en MM-pickup. Når signalet er svakere stilles det større krav til kvaliteten av kabling og selve RIAA-trinnet som dekoder signalet. Støy/signal-forholdet blir derfor ofte dårligere hvis ikke disse komponentene er av god nok kvalitet.

SPU-pickuper
SPU-pickupen ble oppfunnet av Ortofon i 1959. Forkortelsen SPU står rett og slett for Stereo Pick-Up da den var den første pickupen som kunne gjengi et stereosignal. Utseendemessig har SPU-er et karakteristisk utseende hvor pickupen er montert i et hus som festes med en hurtigkobling rett i selve tonearmen på platespilleren. En SPU-pickup bruker nesten dobbelt så høyt stifttrykk som en vanlig pickup, men er konstuksjonsmessig relativt lik en MC. Lydmessig har de generelt sett en fyldig og litt "vintage-aktig" gjengivelse med deilig bass og klassisk analog "varme" i lydbildet.

Styli
Noen MM-pickuper har avtagbar stift eller stylus (flertall styli). Fordelen med dette er at når stiften er utslitt kan denne enkelt byttes, uten at du trenger å erstatte hele pickupen. Pickup-huset kan sitte på armen, mens du bare bytter ut selve stiften, noe som blir både rimeligere og enklere da det ikke er nødvendig å justere stifttrykk eller sporing etc på nytt.

Din nettleser er utdatert!

For å kunne bruke alle funksjoner på nettsiden må du oppdatere nettleseren. Oppdater min nettleser nå

×